User:Jarle Pahr/Biologiverkstedet

Starte forening

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsform/Hva-er-en-forening/

http://www.sio.no/wps/portal/!ut/p/c4/04_SB8K8xLLM9MSSzPy8xBz9CP0os3gDfwNvJ0dTP0NXAyNDA38TJ3cDKNAvyHZUBABGzIY5/?WCM_PORTLET=PC_7_GR70AB1A0GP070I4NP0C1G0032000000_WCM&WCM_GLOBAL_CONTEXT=/wps/wcm/connect/migration/SiO/Foreninger/Start+forening/

http://www.frifond.no/startfasetips

http://www.frivillighetnorge.no/no/kurs_+_verktoy/

http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=220

http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=227

Bioteknologirådet

http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2013/02/Innspill-til-regulering-av-genomunders%C3%B8kelser-i-bioteknologiloven-HOD-14.02.13.pdf

Uttalelse - regulering av genetiske selvtester: http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2012/05/Uttalelse-selvtester-040512.pdf

Uttalelse - misbruk av bioteknologi og bioterror: http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2012/10/MisbrukAvBioteknologi.pdf

Lover og regelverk

Lover om bioteknologi: http://www.bioteknologiradet.no/om-oss/regelverk/

Helse og omsorgsdepartementet - bioteknologi: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/bioteknologi.html?id=11717

Internkontrollforskriften

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127

§ 3.Definisjoner I denne forskrift betyr: Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen: De lover som er nevnt i § 2 første ledd samt forskrifter fastsatt i medhold av disse. § 4.Plikt til internkontroll Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. § 5.Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

§ 8.Dispensasjon Arbeidsdepartementet kan etter samråd med Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gi dispensasjon fra denne forskrift når særlige forhold foreligger.

Kommentarer til forskriften:

På strålevernlovens, el-tilsynslovens, brann- og eksplosjonsvernslovens, produktkontrollovens og genteknologilovens område er ikke forskriftens anvendelse avhengig av om virksomheten sysselsetter arbeidstakere eller ikke. Dette er på bakgrunn av formålet med den enkelte lov. Enhver virksomhet, også enmannsbedrifter, som kommer inn under regelverket innenfor disse lovene er således omfattet av internkontrollforskriften med mindre det blir slått direkte fast at den ikke skal gjelde.

Forskrift om tiltaksverdier

http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2010/07/2002.02.14-forskrift_om_biologiske_faktorer-hoeringsuttalelse.pdf

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78908

• Klassifisering av mikro-organismer etter risikoklasse.

Forskrift om vernm ot biologiske faktorer er opphevet. Delvis erstattet av forskrift om tiltaks- og grenseverdier: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358

Se også forskrift om utførelse av arbeid.

forskrift om utførelse av arbeid

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid): http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357

§ 6-1.Risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene.

§ 6-3.Melding til Arbeidstilsynet Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4.

§ 6-4.Opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde: a) informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, b) nødvendige vernetiltak, c) hygienekrav, d) bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy, e) informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

§ 6-5.Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker. På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak iverksettes i henhold til arbeidsplassforskriften kapittel 8. Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.

§ 6-6.Tiltak ved uforutsett eksponering av biologiske faktorer Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødssituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Arbeidsgiveren skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk. Arbeidsgiver skal straks varsle Arbeidstilsynet om ulykker og uhell.

§ 6-8.Kontroll av inneslutningstiltak mot biologiske faktorer Når risikovurderingen viser at det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for kontroll, eventuelt med prøvetaking, for å finne ut om de helsefarlige biologiske faktorene har kommet utenfor det innesluttede området.

§ 6-9.Hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltak som forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr skal destrueres om nødvendig. Arbeidsgiver skal etablere rutiner for å sikre nødvendig desinfeksjon av arbeidsområder.

§ 6-10.Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling Arbeidsgiver skal etablere rutiner som er nødvendig for å sikre forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av biologiske faktorer på arbeidsstedet. Det skal etableres spesifikke rutiner for å ta ut, håndtere og undersøke prøver fra mennesker og dyr som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal gi instruks om at innsamling, oppbevaring og fjerning av avfall skjer uten at arbeidstakerne utsettes for helsefare. Avfallsbeholderne skal være klart og entydig merket og om nødvendig helt tette. Avfallet skal om nødvendig uskadeliggjøres ved passende forbehandling. Arbeidsgiver skal sørge for at sikre avfallsbeholdere for spisse eller skarpe gjenstander plasseres så nært som mulig stedet hvor slikt utstyr håndteres eller kan finnes. Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk.

• Bestemmelser om stoff-kartotek.

Arbeidsplassforskriften

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1356#KAPITTEL_8

§ 8-1.Arbeidsplasser med biologisk helserisiko Arbeidsplasser hvor det forekommer biologiske faktorer som kan innebære helserisiko for arbeidstakerne, skal være utformet på en slik måte at eksponeringen reduseres til et lavest mulig nivå, og slik at antall arbeidstakere som kan bli eksponert blir lavest mulig.

§ 8-2.Hygiene og rengjøring Egnede desinfeksjons-, vaske- og toalettmuligheter skal være tilgjengelig for arbeidstakere som utsettes for biologiske faktorer.

§ 8-4.Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter I laboratorier der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer, eller det håndteres forsøksdyr som med hensikt er blitt smittet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 eller 4, jf. vedlegg 2 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, eller som er eller mistenkes for å være bærere av slike faktorer, skal det for å begrense infeksjonsrisikoen være iverksatt følgende inneslutningstiltak: a) minst inneslutningsnivå 2 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2 b) minst inneslutningsnivå 3 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 c) minst inneslutningsnivå 4 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4. I laboratorier, hvor det uten at det er laboratoriets hensikt å arbeide med biologiske faktorer, likevel håndteres materiale som kan inneholde biologiske faktorer som kan forårsake sykdommer hos mennesker, skal inneslutningsnivået minst være nivå 2. Inneslutningsnivå 3 eller 4 skal anvendes i de tilfeller hvor dette i følge eksisterende kunnskap eller mistanke må anses som nødvendig, med mindre det ut fra uttalelse fra de ansvarlige myndigheter kan fastslås at et lavere inneslutningsnivå er tilstrekkelig.

Bioteknologiloven

Bioteknologiloven: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100

§ 1-1.Lovens formål:

Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

§ 1-2.Lovens virkeområde:

Loven gjelder humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi m.m. Loven gjelder ikke for forskning som ikke har diagnostiske eller behandlingsmessige konsekvenser for deltakeren eller hvor opplysninger om den enkelte ikke føres tilbake til vedkommende. Unntatt fra dette er bestemmelsene i kap. 3. (...)

§5-1: "Med genetiske undersøkelser menes i denne loven alle typer analyser av menneskets arvestoff, både på nukleinsyre- og kromosomnivå, av genprodukter og deres funksjon, eller organundersøkelser, som har til hensikt å gi informasjon om menneskets arveegenskaper."

§5-2: "Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål."

Evaluering av bioteknologiloven: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/evaluering-av-bioteknologiloven-status-og-utvikling-pa-fagomradene-som-reguleres-av-loven/Publikasjoner/evaluering-av-bioteknologiloven-status-og-utvikling-p%C3%A5-fagomr%C3%A5dene-som-reguleres-av-loven.pdf

St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-14-2001-2002-.html?id=195453

Om lov om medisinsk bioteknologi (bioteknologiloven): http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/otprp/20022003/otprp-nr-64-2002-2003-/1.html?id=174088

Forskrifter til bioteknologiloven: http://lovdata.no/referanse/hjemmel?dokID=NL/lov/2003-12-05-100

Bioteknologinemdas høringssvar til forslag om endringer i bioteknologiloven (8. november 2012): http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2013/01/Bioteknologinemnda_straffebestemmelsen_080113.pdf

Key point: Ingen genetiske undersøkelser av sykdomsrelaterte gener må utføres i laboratoriet.

Genteknologiloven

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/bioteknologi/Genmodifiserte-organismer-i-laboratorieanlegg-innesluttet-bruk.html?id=592386

Søknad om innesluttet bruk av GMM: http://www.helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/bio-genteknologi/skjema-genteknologi/Sider/default.aspx

Lov om fremstilling og bruk av genomodifiserte organismer (genteknologiloven): http://www.lovdata.no/all/hl-19930402-038.html

Kap 2. Innesluttet bruk av genmodifiserte organismer:

§ 5.Definisjon

Med innesluttet bruk menes enhver arbeidsoperasjon hvor genmodifiserte organismer blir framstilt, dyrket, lagret, destruert eller brukt på annen måte, i et lukket system hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak, eventuelt i kombinasjon med andre særskilte inneslutningstiltak, for å begrense organismenes kontakt med mennesker og miljø slik at disse sikres et høyt nivå av sikkerhet.

§ 6.Sikkerhetstiltak ved innesluttet bruk Innesluttet bruk skal skje i laboratorier og anlegg som er godkjent etter annet ledd, og i samsvar med god mikrobiologisk praksis. Brukeren skal sørge for de nødvendige sikkerhetstiltak for å hindre helse- og miljømessige skadevirkninger, herunder tiltak for å begrense skadevirkninger ved utilsiktet utslipp av genmodifiserte organismer. Det skal føres protokoll over all innesluttet bruk av genmodifiserte organismer.

Laboratorier og andre anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte organismer skal være godkjent av Kongen . Kongen kan gi forskrift om sikkerhetstiltak ved innesluttet bruk og om det nærmere innhold i plikten til å føre protokoll. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra regler i denne bestemmelsen for nærmere bestemte former for undervisningsvirksomhet.

§ 7.Meldeplikt eller godkjenning Innesluttet bruk av genmodifiserte organismer skal meldes eller godkjennes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Det kan i forskriften gjøres unntak for nærmere bestemte former for undervisningsvirksomhet. (...)

§ 18.Rett til gransking Tilsynsmyndigheten har adgang til inspeksjon av ethvert sted der det foregår virksomhet som er omfattet av denne lov. Tilsynsmyndigheten kan kreve å få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven.

§ 19.Opplysningsplikt Enhver som driver virksomhet som omfattes av denne lov, plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten og uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som er nødvendig for at tilsynsmyndigheten kan gjennomføre sine oppgaver etter loven. Opplysninger kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Tilsynsmyndigheten skal umiddelbart varsles dersom det oppstår uhell eller andre uforutsette forhold ved framstilling og bruk av genetisk modifiserte organismer.

§ 20.Pålegg om stans av virksomhet Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om øyeblikkelig stans av virksomhet som utføres i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Det samme gjelder dersom framstilling og bruk av genmodifiserte organismer i medhold av loven eller vedtak i medhold av loven, viser seg å medføre fare for helse- eller miljømessige skadevirkninger. Om nødvendig kan pålegg om stans gjennomføres med hjelp fra politiet.

§ 21.Plikt til å avverge og begrense skade Når genmodifiserte organismer er kommet ut i miljøet i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. (...)

§ 21 a.(Anmodning om å gjennomføre tiltak) Enhver kan anmode tilsynsmyndigheten om å gi pålegg eller treffe tiltak etter §§ 20 til 21. Tilsynsmyndigheten har plikt til å vurdere en anmodning som er fremsatt av en fysisk eller juridisk person, som berøres eller ventes å bli berørt av helse- eller miljømessige skadevirkninger, eller som har tilstrekkelig interesse i saken. Anmodningen må underbygges med opplysninger som sannsynliggjør at det foreligger helse- eller miljømessige skadevirkninger eller overhengende fare for slike. Tilsynsmyndighetens avgjørelse på grunnlag av anmodning som nevnt i første ledd annet punktum er enkeltvedtak også dersom pålegg ikke gis.

§ 23.Erstatning Den som er ansvarlig for virksomhet etter loven her, har erstatningsansvar uten hensyn til egen skyld, når virksomheten ved utsetting eller utslipp i miljøet av genmodifiserte organismer volder skade, ulempe eller tap. For øvrig gjelder reglene i forurensningsloven kapittel 8 om erstatning for forurensningsskade så langt de passer. Tilsynsmyndighetene etter loven her, trer istedenfor forurensningsmyndighetene i forurensningsloven § 58. Den som har myndighet til å gi en godkjenning etter loven her, trer istedenfor forurensningsmyndigheten i forurensningsloven § 63 annet og tredje ledd.

§ 25.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak truffet med hjemmel i disse bestemmelsene, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 4 år anvendes. Forsøk og medvirkning er straffbart. Overtredelse av første ledd anses som forseelse.

Miljødirektorates sider om genteknologiloven: http://www.miljodirektoratet.no/no/Regelverk/Lov/Genteknologiloven/

Forskrifter til genteknologiloven: http://lovdata.no/referanse/hjemmel?dokID=NL/lov/1993-04-02-38

• Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. (GMO): http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1600

§ 1.Virkeområde Forskriften gjelder all innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer med mindre bruken er regulert i annen forskrift. Forskriften regulerer meldeplikt og krav om godkjenning av den innesluttede bruken. Forskriften regulerer også godkjenning av laboratorier og anlegg til slik bruk.

§ 4.Ansvar Ansvarlig for laboratorium eller anlegg søker om godkjenning av laboratorium eller anlegg, jf. kap. 3. Ansvaret omfatter også inneslutningstiltak, sikkerhet og kontroll, jf. kap. 3 og 5. Det skal føres protokoll, og den skal på anmodning stilles til disposisjon for tilsynsmyndigheten. Bruker er ansvarlig for forhåndsvurdering og melding eller søknad om godkjenning av den innesluttede bruken, jf. kap. 4. Brukers ansvar omfatter også kontroll med at den innesluttede bruken er i overensstemmelse med forskriften og den godkjenning som er gitt. Det skal føres protokoll over den innesluttede bruken, og protokollen skal på anmodning stilles til disposisjon for tilsynsmyndigheten.

§ 5.Forhåndsvurdering av risiko Brukeren skal foreta en forhåndsvurdering av den innesluttede bruken med hensyn til risiko for sykdom/skade på mennesker, dyr, planter eller miljø som denne bruken måtte innebære. Forhåndsvurderingen omfatter alle typer virksomhet, og er avgjørende for hvilke inneslutningsnivå og med hvilke inneslutningstiltak virksomheten kan foregå, jf. kap. 3. Brukeren skal som et minimum bruke de vurderingselementer og den fremgangsmåte som er angitt i vedlegg III med veiledende merknader i vedlegg IV. Et sammendrag av forhåndsvurderingen skal legges ved melding/søknad om godkjenning for virksomhet i klasse 1 og 2 jf. § 10. Forhåndsvurderingen skal legges ved søknad om godkjenning for virksomhet i klasse 3 og 4, jf. § 11.

§ 7.Godkjenning av laboratorier og anlegg Laboratorier og anlegg som skal brukes til innesluttet bruk, skal være godkjent før virksomheten igangsettes. Søknad om godkjenning av laboratorier og anlegg sendes på særskilte søknadsskjema jf. vedlegg I A, I B og I E. Ved kombinasjonsbruk med planter, skal inneslutningstiltakene kombineres med de krav som følger av forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter. Ved kombinasjonsbruk med genmodifiserte dyr, skal inneslutningstiltakene kombineres med de krav som følger av forskrift om genmodifiserte dyr. Søknaden kan sendes sammen med melding eller søknad om godkjenning av den innesluttede bruken (vedlegg II A og II B). Godkjenningsmyndigheten skal innhente uttalelse fra andre berørte myndigheter der den planlagte virksomhetens art krever det. Godkjenning av laboratorium med inneslutningsnivå 1 og 2 skal foreligge innen 45 dager og øvrig godkjenning skal foreligge innen 90 dager. Avvik fra disse frister fremgår av § 22.

§ 8.Krav til inneslutningsnivå Laboratorier og anlegg klassifiseres i inneslutningsnivå 1, 2, 3 og 4, hvor 1 er laveste inneslutningsnivå. Minstekrav til inneslutningstiltak fremgår av tabell i vedlegg I C, I D og I F. I visse tilfeller kan det være nødvendig å anvende en kombinasjon av tiltak fra tabellene. Dersom det er tvil om hvilket inneslutningsnivå og inneslutningstiltak som er hensiktsmessig for en planlagt innesluttet bruk, skal de strengeste vernetiltakene anvendes, med mindre tilstrekkelig bevis, etter avtale med vedkommende myndighet, gjør det berettiget å anvende mindre strenge tiltak. For laboratorier og anlegg i alle inneslutningsnivåer skal levedyktige mikroorganismer minst innesluttes i et system som fysisk atskiller dem fra miljøet (lukket system). Laboratoriet og anlegget skal være egnet til formålet, utstyrt og innredet for de funksjoner og operasjoner som skal utføres, slik at arbeidsplassen og miljøet utsettes for det lavest praktisk mulige nivå av GMM og slik at høyt sikkerhetsnivå er garantert.

§ 10.Virksomhet som krever melding Ved virksomhet med innesluttet bruk av GMM i klasse 1 og 2 som ikke krever godkjenning etter § 11 bokstav a skal det sendes inn melding på fastsatt skjema, vedlegg II A og II B før den kan igangsettes. Alle biologiske forsøk med dyr som omfattes av lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 21, skal godkjennes etter denne før virksomheten kan igangsettes.

§ 11.Virksomhet som krever godkjenning Følgende virksomhet krever skriftlig godkjenning før den kan igangsettes: a) overføring av humant genmateriale til mikroorganismer, som ikke skjer i forsknings- eller forsøkssammenheng for å kartlegge arvestoffets oppbygging, egenskaper og funksjoner, b) all innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer i klasse 3 og 4. Forhåndsgodkjenning er nødvendig hver gang ny slik virksomhet skal gjennomføres. Alle biologiske forsøk med dyr som omfattes av lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 21, skal godkjennes etter denne før virksomheten kan igangsettes. Søknad sendes på fastsatt skjema, vedlegg II A og II B. Dersom laboratorium/anlegg tidligere har fått godkjenning for det aktuelle inneslutningsnivået, er saksbehandlingstiden 45 dager. For øvrig godkjenning er fristen 90 dager. Avvik fra disse fristene fremgår av § 22.

§ 14.Endring i virksomheten Ved vesentlige endringer i virksomheten, skal melding om endringen sendes godkjenningsmyndigheten. Dersom endringen har konsekvenser for risikoens omfang og kravene til inneslutningstiltak, skal det sendes ny melding/søknad om godkjenning.

§ 15.Sikkerhetstiltak Ved all innesluttet bruk gjelder prinsippet om god mikrobiologisk praksis. Sikkerhetstiltakene skal være i overensstemmelse med vedlegg V. Genmodifiserte mikroorganismer skal inaktiveres ved bruk av anerkjente metoder i alt avfall og utslipp, herunder avløpsvann. Det skal om nødvendig undersøkes om det forekommer levedyktige organismer utenfor den primære fysiske inneslutningen. I tillegg til kravene i annet ledd, skal alt utslipp til miljøet, der det benyttes antibiotikaresistensgener, behandles slik at disse genene ødelegges for eksempel ved fragmentering. Effekten av behandlingen i annet og tredje ledd skal dokumenteres.

§ 16.Kontroll Ansvarlig for laboratoriet/anlegget skal føre kontroll med den innesluttede bruken. Vurderingen i § 5 og inneslutningstiltak og andre vernetiltak som anvendes herunder oppbevaring og håndtering av avfall, skal revideres jevnlig, og straks dersom: a) inneslutningstiltakene som anvendes, ikke lenger er tilstrekkelige eller klassen som den innesluttede bruken er plassert i, ikke lenger er den riktige, eller b) det er grunn til å anta at vurderingen ikke lenger er tilfredsstillende, i lys av ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap.

§ 19.Uhell I tilfelle uhell skal brukeren øyeblikkelig underrette tilsynsmyndigheten. Følgende opplysninger skal oppgis: - de nærmere omstendigheter ved uhellet, - identiteten og mengden av GMM som er sluppet ut, - alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere uhellets virkninger for helse og miljø, - hvilke tiltak som er truffet.

§ 20.Opplysningsplikt Bruker plikter å underrette godkjennings- og tilsynsmyndighetene om nye opplysninger av betydning for virksomheten og godkjenningen av den. Ansvarlig for laboratorium/anlegg plikter å informere om forhold som angår sikkerhet og kontroll av laboratorium/anlegg. Nye opplysninger omfatter både forhold som ikke tidligere var kjent og forhold som er kommet til etter melding/godkjenning.

Key points:

• Laboratoriet må godkjennes før genmodifiserte mikroorganismer (GMM) kan brukes.
• Bruk av GMM i BSL 1/2 krever kun melding, ikke søknad
• God mikrobiologisk praksis skal følges
• Bakteriekulturer må behandles for å ødelegge (fragmentere) resistensgener før avhending
• Det skal om nødvendig undersøkes om det forekommer levedyktige organismer utenfor den primære fysiske inneslutningen.
• Avløpsvann må behandles (??) (Ikke for BSL 1/2, i følge vedlegg 1C) (Kan UV-lys brukes?)
• Effekten av behandlingen må dokumenteres.

Påbudte tiltak ved BSL 1:

• Overflater skal tåle vann, syrer, alkaliske stoffer, løsemidler, desinfeksjonsmidler, dekontamineringsagenser, og være lette å rengjøre
• Autoklav på stedet
• Egnet vernetøy
• Inaktivering av GMM i konatminert materiale og avfall (Inaktivering av GMM i avløpsvann fra håndvask eller avløp og dusjer og lignende spillvann kreves ikke)

Valgfrie tiltak ved BSL 1:

• Effektiv vektorkontroll (gnagere,insekter)
• Observasjonsvindu

Påbudte tiltak ved BSL 2:

• Autoklav i bygningen
• Begrenset adgang
• Biologisk faremerke på døren
• Særlige tiltak for å redusere spredning av aerosol (reduseres mest mulig)
• Effektiv vektorkontroll (gnagere,insekter)

Valgfrie tiltak ved BSL 2:

• Fottøy
• Hansker
• Kommunikasjonsmulighet fra arbeidsrommet
• Mikrobiologisk sikkerhetsavlukke

Dersom ukjente mikro-organismer isoleres fra miljøet skal BSL2 brukes

• Forskrift om undervisning med GMO: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1601

§ 1.Virkeområde Forskriften gjelder for bestemte former for undervisningsvirksomhet som innebærer innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer ved videregående skoler, høgskoler og universiteter som utfører laboratorieøvelser med genmodifiserte mikroorganismer i samsvar med vedlegg I. Den genmodifiserte mikroorganismen skal ikke innebære noen risiko for skade/sykdom på mennesker, dyr, planter eller miljø.

§ 6.Annen undervisningsvirksomhet Undervisningsvirksomhet som faller utenfor forskriften her, jf. § 1, må meldes/godkjennes i henhold til forskrift om genmodifiserte mikroorganismer.

• Forskrift om merking, import og transport av GMO: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-09-02-1009

§ 6.Hovedregel for transport og import Med unntak for genmodifiserte organismer som nevnt i § 7, kan transport og import av genmodifiserte organismer skje uten særskilt godkjenning dersom forskriftens krav til merking og emballering er oppfylt. Transport av genmodifiserte organismer som er omfattet av, og oppfyller kravene i eller er godkjent i medhold av gjeldende regler for transport av farlig gods, kan transporteres uten særskilt godkjenning etter denne forskriften.

§ 9.Journalføring All transport og import av genmodifiserte organismer skal journalføres av mottaker i Norge, og også av avsender når begge befinner seg i Norge. Journalen skal beskrive hvilken genmodifisert organisme det dreier seg om, dato for avsendelse og mottak, og resultat av kontroll med at alt er kommet frem. Journalen skal til enhver tid være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten. Gjenpart av transportdokumenter skal vedlegges journalen.

§ 10.Ledsagende dokument ved transport (transportdokumenter) Transportdokumenter skal være vedlagt alle forsendelser av genmodifiserte organismer fra avsender til mottaker. Dokumentene skal inneholde følgende opplysninger i tillegg til de som er angitt i § 19: (...)

§ 11.Emballering Genmodifiserte organismer skal ved transport emballeres i henhold til bestemmelsene i § 12 - § 14. Godkjenningsmyndigheten kan stille andre krav om emballering som vilkår for godkjenningen.

§ 12.Emballering av mikroorganismer Emballasjen skal være tett, lukket og bruddsikker mv. slik at den hindrer at innholdet slipper utilsiktet ut.(...)

• Internkontrollforskriften: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127

Lignende foreninger

Biocurious:

• Medlemsavgift: 100 USD /Måned
• Medlemmer:

Genspace: http://www.genspace.org/

Biologigaragen: http://biologigaragen.org/

• Co-located with Labitat

Counterculture Labs: https://counterculturelabs.org/

La Palaisse: http://lapaillasse.org/

Økonomi

https://lottstift.no/momskompensasjon/

http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Drive-bedrift/Andre-organisasjonsformer/Ideelle-frivillige-lag-og-stiftelser/Skatt-for-frivillige-og-ideelle-organisasjoner/

http://www.regnskapsstiftelsen.no/?did=9195845

Eiendomsleie

http://ne.no/omr%C3%A5de/Oslo/Oslo_sentrum

• Leiepriser sentralt i oslo: 3000 kr/m^2 ?
• Mest realistisk å leie/låne lokaler hos en lignende forening? Se eks. Oslo Hackerspace (Hackeriet), Bitraf.

Forslag til vedtekter

Basert på mal: http://buro.unginfo.oslo.no/vedtektsgenerator/

§1:

Foreningens navn er Biologiverkstedet. Foreningens formål er å legge til rette for virksomhet og aktiviteter av ikke-profesjonell art relatert til biologi, bioteknologi og naturvitenskap, samt å bidra til opplysning, generere interesse og bidra til debatt rundt relevante temaer av betydning for miljøet og samfunnsutviklingen.

§2 Foreningens oppgaver:

Foreningens primære mål er å drive og vedlikeholde et laboratorium der foreningens medlemmer kan anvende moderne naturvitenskapelige metoder for læring og forskning. Foreningen skal også søke å bidra til foredragsvirksomhet, debatt og diskusjoner om bioteknologiens muligheter og farer.

§3 Medlemskap:

Enhver kan bli medlem av foreningen såfremt medlemskontingent betales og vedkommende ikke tidligere har blitt ekskludert fra foreningen. Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet.

Styret har anledning til å utnevne æresmedlemmer, samt annullere æresmedlemskap. Æresmedlemmer betaler ikke kontingent, men har for øvrig de samme rettigheter og plikter som øvrige medlemmer.

Styret har anledning til å ekskludere medlemmer når dette anses nødvendig for å opprettholde organisasjonens integritet eller etter grove eller gjentatte brudd på laboratorieregler. Hvis det ekskluderte medlemmet klager på avgjørelsen, skal ekskluderingen behandles med mulighet for annullering av avgjørelsen på neste årsmøte. Ved ekskludering tilbakebetales medlemskontingenten for den gjeldende perioden såfremt foreningens økonomi tillater det. Dette avgjøres av foreningens kasserer.

§4 Årsmøtet:

Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet. Alle foreningens medlemmer har rett til å være tilstede, er stemme-berettigede og stemmer med en stemme hver. Styret avgjør hvilke andre personer som har adgang til årsmøtet.

Innkalling til årsmøte skal sendes skriftlig (på papir eller elektronisk) til foreningens medlemmer senest 30 dager før møtet. Møteplan og sakspapirer skal likedan sendes ut minst 10 dager før møtet. Dersom fristene ikke overholdes kan et hvert medlem kreve at møtet utsettes, enten på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. Forslag som skal behandles på årsmøte skal være sendt til styret senest to uker før årsmøte.

Årsmøtet ledes av en møteleder. Alle tilstede kan nomineres som og nominere en person til møteleder. Møtelederen velges av årsmøtet som første post på møteplanen.

Det skal føres protokoll over årsmøtet. Protokollfører velges av årsmøtet som andre post på møteplanen. Protokollen skal undertegnes av protokollfører samt to andre personer til stede under årsmøtet, umiddelbart etter årsmøtet.

Ved hvert årsmøte skal styret legge fram regnskap og årsmelding fra det foregående året, samt arbeidsplan og budsjett for det kommende året. Hvert dokument kan enten godkjennes uten forbehold, vedtas endret, underkjennes eller godkjennes med forbehold av årsmøtet.

Dersom et dokument underkjennes skal det innkalles til nytt årsmøte så snart som praktisk mulig der det eller de underkjente dokumentene legges frem på nytt med nødvendige endringer gjort. Dersom et dokument godkjennes med forbehold om endringer, skal det nye styret forsikre seg om at de nødvendige endringer blir gjort og deretter godtgjøre dette ovenfor foreningens medlemmer. Endringene kan utføres av det gamle styret eller av andre som blir funnet egnet av det nye styret.

Årsmøtet skal velge foreningens styre. Styret skal minst bestå av en styreleder, en kasserer og et tredje styremedlem. I alle saker stemmer styret med en stemme hver. Dersom det er stemmelikhet, avgjøres saken av styrelederen.

Årsmøtet kan vedta å opprette en valgkomité. Valgkomiteen skal innstille personer til foreningens verv og eventuelle komiteer. Dersom en valgkomité ikke opprettes, gjøres innstillingen av styret. En valgkomité velges for ett år.

Avgjørelser i årsmøtet fattes med alminnelig stemmeflertall dersom ikke annet er bestemt i foreningens vedtekter. Blanke eller ikke avgitte stemmer regnes ikke med i opptellingen. Stemming gjøres ved håndsopprekning eller skriftlig. Et hvert medlem kan kreve hemmelig, skriftlig stemmeavgivelse. Valg av medlemmer til verv gjøres skriftlig dersom det er mer enn en kandidat.

Forslag til endringer av foreningens vedtekter kan kun behandles av årsmøtet dersom de er nevnt på forhånd. Andre saker som meldes på årsmøtet kan behandles og avgjøres når 1/3 av de stemmeberettigede krever det.

Dersom årsmøtet på noe tidspunkt finner at det ikke kan oppfylle sin funksjon hensiktsmessig, kan det vedta å utsette årsmøtet eller innkalle til ekstraordinært årsmøtet påfølgende det ordinære. Nytt møte skal holdes så snart som praktisk mulig. Allerede avgjorte valg og vedtak skal respekteres.

Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de oppgitte stemmene, foretas bundet omvalg mellom de to kandidatene som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

§5 Ekstraordinært årsmøte:

Ekstraordinære årsmøter holdes når styret bestemmer det, eller minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det.

Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 7 og normalt 14 dagers varsel.

Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.

§6 Styret:

Styret er foreningens høyeste myndighet utenom årsmøtene. Styremøter holdes når styreleder bestemmer eller når flertallet av styremedlemmene krever det. Styret kan kun gjøre vedtak når flertallet av styremedlemmene er tilstedet.

§7 Styrets oppgaver:

Styret skal:

• Iverksette årsmøtets bestemmelser.
• Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse.
• Administrere og føre kontroll med foreningens økonomi.
• Utarbeide regler og rutiner for foreningens virksomhet når det er nødvendig
• Representere foreningen utad når det er nødvendig.

§8 Komiteer og arbeidsgrupper:

Styret kan oppnevne og oppløse komiteer og arbeidsgrupper.

Dersom foreningen legger til rette for laboratorievirksomhet skal styret først vurdere om relevante komiteer og arbeidsgrupper skal oppnevnes. Vurderingene skal redegjøres for i rapport til foreningens medlemmer. Styret skal spesifikt vurdere behovet for komiteer til å drøfte problemstillinger og utarbeide regler relatert til juss,etikk,helse, miljø og sikkerhet. En komité kan dekke flere områder. Dersom det ikke anses nødvendig å opprette en komité for et gitt område, skal de relevante oppgavene ivaretas av styret.

Komiteer bør inneholde minst ett eksternt medlem med relevant kompetanse. Komiteenes uttalelser er rådgivende for styret.

Dersom en komité vedtas opprettet, skal medlemmene gis anledning til å komme med forslag til komiteens medlemmer, samt anledning til å kommentere styrets forslag.

Før det åpnes for laboratorievirksomhet skal det som et minimum utvikles et laboratorieregelverk. Regelverket skal ivareta hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt alle relevante lover og forskrifter. Styret bestemmer konsekvensene av brudd på regelverket i tråd med vedtektene for øvrig.

§9 Oppløsning:

Spørsmål om oppløsning av foreningen kan behandles på ordinært eller ekstraordinært årsmøte. Vedtak om oppløsning må fattes med minst to tredjedelers flertall på to etterfølgende årsmøter med minst tre måneders mellomrom for å bli gyldig.

Ved første vedtak om oppløsning er styret ansvarlig for å informere medlemmene om hvilke forpliktelser foreningen har ovenfor tredjepart og hvilke relevante konsekvenser som er sannsynlige som følge av oppløsningen.

Ved oppløsning er styret ansvarlig for at foreningens plikter blir oppfylt og alle eiendeler avhendet. Det kan i forbindelse med oppløsningsvedtak gjøres vedtak om opprettelse av et eget avviklingsstyre. Avhending bør skje i tråd med organisasjonens formål. Eventuelt gjenstående midler bør doneres til et veldedig eller allmennyttig formål.

§10 Endring av vedtektene:

Endringer i vedtektene kan vedtas av årsmøtet ved 2/3 av stemmene.

Utkast til laboratorieregler

0. Formål: Laboratoriets formål er å muliggjøre selvstendig eller veiledet læring og eksperimentering blant foreningens medlemmer og andre. Det skal være trygt å bruke laboratoriet. Alle brukere har ansvar for å vite hvilke lover, forskrifter og laboratorieregler som gjelder, og skal følge disse.

1. Organisasjon og ledelse: Laboratoriedriften organiseres av en laboratorie-arbeidsgruppe som rapporterer til styret. Gruppen skal minst bestå av en laboratorieleder og en HMS-ansvarlig. Styret bestemmer for øvrig sammensetningen av gruppen. Medlemmene av gruppen er ansvarlige for oppsyn med laboratoriet. Oppsynsansvar kan også gis midlertidig til andre personer i forbindelse med kurs o.l. Dette bestemmes av styret.

Personer med oppsynsansvar skal ha oversikt over de aktivitetene som utføres i laboratoriet når de er tilstede. Oppsynsansvarlige skal videre veilede de tilstedeværende i laboratoriet som ikke har rett til å jobbe selvstendig, for å bidra. Oppsynsansvarlig har plikt til å påpeke brudd på laboratoriereglene, og kan gi muntlige advarsler.

Dersom en oppsynsansvarlig finner at trengsel skaper uoversikt eller på annen måte er til fare for sikkerheten, kan antallet personer til stede besluttes redusert.

Personer med oppsynsansvar står fritt til når som helst å stenge laboratoriet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet eller for å forhindre skade på eller tap av utstyr og materiell. Dersom det er uenighet mellom flere personer med oppsynsansvar kan en hver av disse beslutte å stenge laboratoriet inntil videre. Uenigheten skal da diskuteres i laboratoriegruppen før laboratoriet gjenåpnes. Blir det ikke enighet i laboratoriegruppen bringes saken inn for styret, som beslutter videre handling.

Dersom det er uenighet i laboratoriegruppen eller styret om en sak knyttet til HMS eller juridiske problemstillinger, bør det vurderes å søke rådgivning hos eksterne fagpersoner med relevant kompetanse.

Hvis kapasiteten på laboratoriet er lav i forhold til bruksmengden kan laboratorie-gruppen opprette en reservasjonsordning. Reservasjonene kan gjelde lån av laboratorieutstyr, bruk av laboratorieplass eller bruk av utstyr.

Det skal føres protokoll over laboratoriedriften. Protokollen skal inneholde opplysninger om bruk av laboratoriet, herunder tidsrom og navn på oppsynsansvarlig(e), samt opplysninger om innkjøp av utstyr og forbruksmateriell. Brudd på laboratorieregler og HMS-rutiner skal også loggføres i laboratorieprotkollen eller egen HMS-protokoll etter retningslinjer fra HMS-ansvarlig. Om det er hensiktsmessig kan loggføring gjøres elektronisk.

Der det anses hensiktsmessig kan det opprettes egne loggbøker for enkelt-instrumenter og utstyr. Der slike loggbøker foreligger plikter brukerne av laboratoriet å skrive seg inn i loggboken når utstyret brukes.

Laboratoriegruppen har ansvar for, når de finner det ønskelig, å organisere og invitere til kurs, demonstrasjoner og andre aktiviteter i laboratoriet rettet både mot medlemmer av foreningen og andre målgrupper.

Dersom styret finner det hensiktsmessig, kan de beslutte at de selv ivaretar oppgavene til laboratoriegruppen. Det skal da minst utpekes ett styremedlem til å fungere som laboratorieleder og ett styremedlem til å fungere som HMS-ansvarlig.

2. Adgang til laboratoriet:

Alle medlemmer i foreningen har i utgangspunktet adgang til laboratoriet når det er åpent, dog med de begrensninger som kreves av hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Laboratoriet regnes som åpent når en person med oppsynsansvar er til stede.

Når en oppsynsansvarlig er tilstede, skal alle brukere følge denne eller disses anvisninger, instrukser og retningslinjer så fremt de ikke strider mot disse reglene eller vil føre til fare. Dersom dette synes å være tilfelle, skal laboratorieleder eller styreleder kontaktes.

Tillatelse til å arbeide selvstendig (uten oppsyn) kan gis til registrerte laboratoriebrukere. Før et medlem gis tillatelse til å arbeide selvstendig skal sikkerhetsansvarlig eller en annen person bemyndiget av styret vurdere om personen innehar den nødvendige kunnskapen og tilliten til å arbeide selvstendig på laboratoriet. Personer med slik tillatelse skal likevel følge alle anvisninger fra oppsynsansvarlige.

Med selvstendig bruk av laboratoriet menes all aktivitet der brukeren ikke er under direkte veiledning av et foreningsmedlem eller annen person ansvarlig for aktiviteten.

Personer med tillatelse til å arbeide selvstendig på laboratoriet kan gis adgang til laboratoriet utenom åpningstidene. Dersom nøkkel eller nøkkelkort brukes, utleveres dette mot et depositum på kr 400. Dersom adgangskode brukes, skal personer med adgang ikke videreformidle denne til personer uten adgang. Om mulig skal adgangskoden være personlig. Hvis oppsynsansvarlig ikke er tilstede skal bruk av laboratoriet registreres i laboratorieprotokollen eller egen logg. Registreringen skal minst inneholde tidsrommet laboratoriet var i bruk samt navn på den ansvarlige ved opplåsing og gjenlukking.

Personer med tillatelse til å arbeide selvstendig har anledning til å ta med besøkende og til å la andre arbeide under sin veiledning i begrenset omfang. Ved varig bruk av laboratoriet må disse registrere seg som brukere av laboratoriet og betale laboratorieavgift.

Aldersgrensen for å arbeide selvstendig på laboratoriet er 18 år. Aldersgrensen for å bli registrert som laboratoriebruker er 16 år.

Laboratoriet inneholder utstyr og materialer som både er av høy verdi og som kan føre til skade dersom de brukes uriktig. Alle brukere av laboratoriet har derfor et ansvar for å påse at personer ikke oppholder seg i eller arbeider på laboratoriet uten tillatelse. Dersom det er tvil om en person har tillatelse til å oppholde seg i eller arbeide på laboratoriet, bør dette meldes til laboratorieleder eller HMS-ansvarlig.

Laboratoriegruppen kan gi bestemmelser om at navneskilt eller annen lett synlig identifikasjon skal brukes av registrerte brukere på laboratoriet.

2. Opplæring

Feil bruk av utstyr eller teknikker kan føre til skade på personer eller gjenstander. For utstyr som krever det skal derfor opplæring være gjennomført med brukeren samt godkjent av laboratorie-leder eller HMS-ansvarlig før utstyret kan brukes. Før utstyr eller teknikker tas i bruk, skal brukeren undersøke om det kreves opplæring for å gjennomføre aktiviteten. Dersom det er tvil om dette, skal aktiviteten ikke gjennomføres. Styret er ansvarlig for å utarbeide opplæringsplaner, gjennomføre opplæring og føre lister over gjennomført opplæring. Ansvaret kan delegeres.

Utstyr og aktiviteter som krever godkjent opplæring inkluderer, men er ikke nødvendigvis begrenset til, de følgende:

• Sentrifuger
• Spenningskilder og elektroforesekar
• Gassbrennere og sterilisering ved avbrenning
• Mikrobølgeovn
• Autoklav
• Dyrking av mikro-organismer
• Automatpipetter

Utstyr som ikke krever godkjent opplæring inkluderer, men er ikke nødvendigvis begrenset til, de følgende:

• Vortex-mikser
• Inkubator
• Fotometer/spektrofotometer
• Varmeblokk
• PCR-maskin
• Transilluminator, synlig lys
• Vannbad
• Kokeplate/magnetrører

Kravet om godkjent opplæring kan frafalles dersom laboratorieleder eller HMS-ansvarlig vurderer at en bruker allerede innehar den nødvendige kunnskapen. Dette bør være på grunnlag av formell utdanning eller arbeidserfaring. Brukeren skal da likevel føres på listen over personer med godkjent opplæring med merknad om dette.

3. Allmenne sikkerhetsregler.

Før bruk av laboratoriet skal en hver bruker gjøre seg kjent med laboratoriereglene samt plassering og bruk av sikkerhetsutstyr og rømningsveier.

Det er ikke tillatt å spise, drikke, bruke tobakk, tyggegummi eller kosmetiske produkter på laboratoriet.

Labfrakk og vernebriller skal brukes ved arbeid med alle former for væsker, enzymer, flytende kulturer og animalsk vev, samt ved arbeid med alle former for åpen ild.

Etter arbeid med mikro-organismer eller animalsk vev skal håndvask eller hånd-desinfiseringsmiddel brukes.

Dersom man har utført arbeid i laboratoriet skal håndvask alltid utføres før man forlater laboratoriet.

Hansker skal tas av før man åpner dører eller forlater laboratoriet.

4.Merking av utstyr og materialer. Alt av utstyr, materiell og prøver som forlates mens det er i bruk skal merkes med navn, dato og tidspunkt enten på gjenstanden eller ved en lapp på egnet plass i nærheten. Materiell som ikke er merket kan bli bragt til sin faste plass eller kastet (dersom det er snakk om engangsmateriale/prøver) av andre brukere.

Dersom materiell flyttes eller kastes bør det først dokumenteres fotografisk.

5. Personer med forhøyet risiko.

Personer som er kjent med at de kan ha forhøyet risiko for skade eller sykdom som følge av opphold eller arbeid i laboratoriet, bør gi melding om dette til sikkerhetsansvarlig. Sikkerhetsansvarlig er da ansvarlig for å vurdere om det er forsvarlig for personen å arbeide i laboratoriet. Om nødvendig skal relevant ekstern kompetanse konsulteres. Inntil spørsmålet er avklart skal personen ikke være aktiv i laboratoriet.

6. Avfallshåndtering og rengjøring: Rutiner og regler for avfallshåndtering og rengjøring fastsettes av styret, skal være lett tilgjengelige på laboratoriet og skal følges av alle brukere. Før en aktivitet igangsettes, skal personen(e) som er ansvarlig for aktiviteten gjøre seg kjent med de aktuelle rutinene for avhending og rengjøring og forsikre seg om at de kan gjennomføres.

7. Laboratorieavgift: Det kan kreves laboratorieavgift av registrerte brukere av laboratoriet. Avgiften skal gå til å dekke utgifter i forbindelse med laboratoriedriften samt investeringer i nytt utstyr. Avgiften bestemmes av styret og skal betales før et medlem kan arbeide fast på laboratoriet. Dersom et medlem ikke betaler laboratorieavgiften innen rimelig tid etter forfall, skal medlemmet slettes fra listen over registrerte laboratoriebrukere samtidig som eventuelt utlånt utstyr og nøkler kreves tilbakelevert.

Medlemmer og andre som ikke er registrerte brukere av laboratoriet kan inviteres av oppsynsansvarlige til å delta i eller observere aktiviteter i laboratoriet over kortere tidsrom uten at det kreves laboratorieavgift. I forbindelse med kurs og lignende kan det kreves deltageravgift.

Ved begrenset kapasitet kan laboratoriet lukkes for regulære brukere i kortere perioder i forbindelse med kurs,demonstrasjoner,undervisningsaktivitet eller lignende. Dette skal kunngjøres på forhånd.

Dersom laboratoriet holdes lukket over lengre perioder (mer enn to uker), kreves det ikke laboratorieavgift for den tiden laboratoriet er lukket. Med lukket menes det at laboratoriet ikke er åpent mer enn fire timer per uke. Dersom personer med fri adgang til laboratoriet likevel benytter seg av laboratoriet i dette tidsrommet skal disse fortsatt betale laboratorieavgiften.

8. Forsikringer. Inventar og utstyr i laboratoriet skal være forsikret mot tap/tyveri og skade. Dersom styret finner det mulig, skal det også tegnes ulykkes/skade-forsikring for brukere av laboratoriet.

9. Lån av utstyr.

Utstyr kan lånes ut fra laboratoriet til disposisjon for enkeltmedlemmer etter avtale. Utstyr kan ikke fjernes fra laboratoriet uten tillatelse. Det skal føres logg over utlån og tilbakelevering av utstyr.

10. Alenearbeid: Ved arbeid på laboratoriet skal det være minst to personer i lokalet, unntatt ved kortest mulig fravær for nødvendige ærend. Dersom en person blir alene i laboratoriet, skal arbeidet avsluttes så snart det lar seg gjøre uten urimelig tap av arbeid.

11. Risikovurderinger: For alle aktiviteter som ønskes utført i laboratoriet skal det utarbeides en risikovurdering. Risikovurderinger fylles ut i henhold til forberedt mal og godkjennes av HMS-ansvarlig. Dersom arbeid utføres uten at det er utarbeidet sikkerhetsvurdering skal arbeidet umiddelbart stanses og risikovurdering godkjennes før arbeidet gjenopptas.

Unntak kan gjøres dersom HMS-ansvarlig finner det åpenbart at aktiviteten ikke innebærer betydelige risikomomenter.

12. Brudd på reglene. En hver som observerer brudd på disse reglene bør påpeke det ovenfor den eller de det gjelder. Gjentatte brudd på reglene bør meldes til laboratoriegruppen. Dersom det observeres brudd på lover eller forskrifter skal dette meldes til laboratoriegruppen eller styret. Konsekvenser av brudd på reglene bestemmes av styret i tråd med foreningens vedtekter.

Utkast til arbeidssplan for interrimstyret

Det midlertidige styret opptrer som foreningens høyeste myndighet inntil årsmøte avholdes. Interimstyret skal undersøke mulighetene for å ta i bruk et egnet lokale til laboratorievirksomhet, og kan ta skritt for å realisere dette dersom det finnes hensiktsmessig. Interimstyret skal videre vurdere og eventuelt utføre eller legge til rette for andre aktiviteter til foreningens formål, så som foredrag, diskusjoner,laboratorie-demonstrasjoner og rekrutteringsvirksomhet.

Krav som laboratorielokalet bør oppfylle:

• 20-40 m2 areal
• Tilstrekkelig lys og ventilasjon
• Mulighet for avløp og håndvask, adskilt fra hverandre
• Minst en rømningsvei i tillegg til hovedinngang
• Fuktbestandig i nærhet av mulig plassering for autoklav. Gulvet bør ha sluk.
• Låsbart med nøkkel eller adgangskode, og ellers oppfylle krav til innbrudds- og ulykkesforsikring. Det skal være lett rømning fra lokalet selv når det er låst.

Styret skal inkalle til årsmøte senest når når foreningen teller 10 medlemmer, eller etter seks måneder. Styret har ikke anledning til å påta foreningen økonomiske forpliktelser utenom betaling av offentlige avgifter før årsmøtet er avholdt.

Utkast til instruks for laboratoriegruppen

Laboratorieleder:

Laboratorielederen er ansvarlig for driften av laboratoriet, og rapporterer til styret. Laboratorielederen skal i samarbeid med foreningens kasserer sørge for at laboratorieavgift og deltageravgifter for aktiviteter i laboratoriet blir innkrevd. Laboratorielederen er ansvarlig for registrering av laboratoriebrukere, samt utlån av utstyr og nøkler. Der det er hensiktsmessig kan laboratorielederen delegere oppgaver til andre medlemmer av laboratoriegruppen i enighet med disse. Laboratorielederen skal likevel ha kontroll med utøvelsen av gruppens oppgaver. Laboratoriegruppen bør derfor møtes jevnlig.

HMS-ansvarlig: HMS-ansvarlig skal sørge for at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt i den daglige driften av laboratoriet, samt reagere på uønskede hendelser for å hindre gjentagelse. HMS-ansvarlig skal godkjenne utført opplæring for hver bruker før utstyr som krever opplæring kan tas i bruk. HMS-ansvarlig er ansvarlig for å vedlikeholde listen over utstyr som krever opplæring. HMS-ansvarlig skal utarbeide og vedlikeholde rutiner for HMS-inspeksjoner av laboratoriet. HMS-inspeksjoner kan innebære inspeksjoner av utstyr samt inspeksjoner i forbindelse med bruk av laboratoriet. HMS-ansvarlig benytter laboratorie-loggen eller en egen HMS-logg for å loggføre og holde oversikt over HMS-avvik. HMS-ansvarlig skal godkjenne risikovurderinger og bør ta initiativ til å utvikle slike. HMS-ansvarlig gir råd til laboratorieleder og styreleder om hvilke aktiviteter og hva slags utstyr som bør tillates i laboratoriet.

Ved alvorlige hendelser og avvik skal HMS-ansvarlig underrette laboratorielederen og styret. HMS-ansvarlig har, i likhet med laboratorielederen, til en hver tid anledning til å stenge laboratoriet umiddelbart.

Ved ulykker med alvorlig personskade skal politiet varsles snarest. Laboratoriet stenges til situasjonen er avklart. For nærmere definisjon av alvorlig personskade, se Arbeidstilsynets retningslinker: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78506

Utkast til stiftelsesdokument

Stiftelsesdokument for foreningen Biologiverkstedet:

Den (dato) ble det avholdt stiftelsesmøte for Biologiverkstedet. Til stede som stiftere var:

Følgende vedtekter ble vedtatt:

Følgende personer ble valgt til midlertidig styre:

Leder:

Kasserer:

Styremedlem:

Utkast til plan for internrevisjon

Biologiverkstedet skal ta sine forpliktelser til å beskytte helse, miljø og sikkerhet på største alvor og oppfylle kravene i alle relevante lover og forskrifter. For å oppnå dette skal følgende tiltak benyttes:

Styret oppnevner en person til internrevisor/"Compliance officer". Internrevisoren skal med utgangspunkt i plan for internrevisjon bidra til at foreningen overholder alle sine juridiske forpliktelser, unngår brudd på lover og regelverk og holder antallet HMS-avvik på et minimum. Når det er relevant, samarbeider internrevisoren med HMS-ansvarlig. Der HMS-ansvarlig skal bidra til å ivareta HMS-hensyn i den daglige virksomheten, skal internrevisoren jobbe for at foreningens overordnede organisasjon og prosedyrer er forsvarlige. Det er viktig at internrevisor og HMS-ansvarlig har lik forståelse av ansvarsfordelingen seg i mellom og avstemmer denne. Den spesifikke ansvarsfordelingen mellom internrevisor og HMS-ansvarlig bør dokumenteres skriftlig.

Fullstendig internrevisjon skal utføres minst en gang per år, med utgangspunkt i Compliance-dokumentet (Overholdelses-dokumentet). Internrevisor må skaffe seg og beholde oversikt over alle relevante lover og forskrifter. Ved fullstendig internrevisjon skal det undersøkes om det har vært endringer i lover, forskrifter eller regler av betydning for foreningen. Hvis dette er tilfelle skal endringene beskrives i internrevisjonsrapporten. Internrevisor har ansvar for å revidere Compliance-dokumentet ved behov. Endringer vedtas av styret. Det skal utarbeides et skjema til bruk under internrevisjonen som viser hvorvidt forpliktelsene beskrevet i Compliance-dokumentet blir overholdt. Resultatet av internrevisjonen skal fremlegges ved hvert ordinære årsmøte.

Intern-revisor er ansvarlig for å vedlikeholde en oversikt over offentlige instanser som det er sannsynlig at foreningen kan måtte kommunisere med. Oversikten skal også vise hvilke relevante søknader som behandles av hver instans, viktig informasjon rundt søknadsprosessen, klageadgang, etc. Oversikten kan referere til Compliance-dokumentet.

Utkast til Compliance Document (Overholdelsesdokument)

Dette dokumentet skal gi oversikt over hvilke forpliktelser foreningen har etter alle relevante lover, forskrifter og regler, samt dokumentere hvordan overholdelse av disse forpliktelsene sikres. Dokumentet skal være tilgjengelig for alle ved etterspørsel, og brukes spesielt av internrevisor og styret for å sikre at foreningens virksomhet til en hver tid er forsvarlig på alle måter.

Forpliktelser etter internkontrollforskriften

§ 4.Plikt til internkontroll Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll.

Utførelse:

Styret er ansvarlig for at det utøves internkontroll. Styret utpeker en person til internrevisor. Internrevisoren utfører internrevisjon i henhold til Plan for internrevisjon og Overholdelsesdokumentet (dette dokumentet). "Arbeidstakere" tolkes i denne sammenheng som de som bruker foreningens laboratorium. Det vil være naturlig å begrense dette til de som er registrerte (faste) brukere av laboratoriet.

§ 5. Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

• 1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten
• 2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer
• 3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
• 4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet. Må dokumenteres skriftlig.
• 5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt. Må dokumenteres skriftlig.

6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Må dokumenteres skriftlig. 7. Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen. Må dokumenteres skriftlig. 8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Må dokumenteres skriftlig.

Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå. Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet ledd nr. 4) til og med nr. 8) i denne paragraf. Frivillige sertifikater kan også inngå som en del av dokumentasjonen.

Utførelse:

1. Alle relevante lover og forskrifter gjøres tilgjengelig i egen HMS-perm plassert i eller i umiddelbar nærhet av laboratoriet. Innholdet i HMS-perm gjøres fortrinnsvis også tilgjengelig online. Oversikt over de krav som er av særlig viktighet følger av Compliance-dokument (dette dokumentet).

2. Obligatorisk HMS-kurs skal gjennomføres for hver registrerte bruker av laboratoriet. Alle regelmessige brukere av laboratoriet skal registreres og gjennomgå nødvendig opplæring før utstyr eller teknikker med skadepotensial kan tas i bruk. Endringer i HMS-rutiner skal kunngjøres til alle brukere av laboratoriet gjennom elektronisk post/melding samt oppslag i laboratoriet.

3. Brukere av laboratoriet oppfordres til å komme med forslag til forbedringer på HMS-området, samt rapportere avvik. Forslag og innspill kan meldes til HMS-ansvarlig, laboratorieleder eller styret. Det legges til rette for å levere tilbakemeldinger anonymt.

4. HMS-ansvarlig utarbeider HMS-mål, som vurderes og godkjennes av styret.

5. Skriftlig dokumentasjon om fordeling av HMS-ansvar utarbeides i samarbeid mellom styret og laboratoriegruppen, herunder HMS-ansvarlig.

6. HMS-ansvarlig utarbeider og godkjenner risikovurderinger. Tiltak for å redusere risiko beskrives sammen med risikovurderingen.

7. HMS-ansvarlig følger opp HMS-avvik og foretar forebyggende inspeksjoner med utgangspunkt i instruks til HMS-ansvarlig som vedtatt av styret. Internrevisor foretar internrevisjon i henhold til plan for internrevisjon.

8. Internrevisjonen kontrolleres minst en gang per år. Resultatet av kontrollen skal dokumenteres skriftlig.

Dokumentasjon over internkontroll samles i egen internkontroll-perm, og gjøres fortrinnsvis også tilgjengelig online.

Forpliktelser etter forskrift om tiltaksverdier

§ 1-3.Hvem forskriften retter seg mot

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført. Forskriftens kapitler 1, 4, 5 og 6 gjøres gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

§ 1-7.Definisjoner - biologiske faktorer I denne forskriften menes med: a) Biologiske faktorer: levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. b) Levende biologiske faktorer: en cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale.

§ 2-2.Grenseverdier for støy Grenseverdier for støyeksponering er: a) daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : 85 dB b) toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : 130 dB

Utførelse: Ved tvil om støynivået overskrider grenseverdiene skal HMS-ansvarlig ta initiativ til støymåling.

§ 6-1.Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) Som grunnlag for beskyttelsestiltak mot biologiske farekilder skal arbeidsgiveren anvende listen i vedlegg 2 ved klassifiseringen av den risiko som biologiske faktorer utgjør.

Utførelse: Organismer i risikoklasse 2,3 og 4 tillates ikke i laboratoriet. Dersom organismer i disse risikoklassene oppdages skal laboratoriet stenges umiddelbart. Videre tiltak følger av beredskapsplan.

§ 5-1.Grenseverdier og tiltaksverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren Grenseverdier og tiltaksverdier ved forurensning i arbeidsatmosfæren er gitt i vedlegg 1 til forskriften.

Utførelse: Ved spørsmål om et kjemikalium skal tillates brukt i laboratoriet, skal HMS-ansvarlig vurdere risikoen for at grenseverdiene blir oversteget. Det skal spesielt ta hensyn til om forbindelsen er flyktig. Ved tvil skal kjemikaliet ikke tillates brukt uten at det blir foretatt relevante målinger i atmosfæren.

§ 5-6.Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 12 og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4.

Utførelse: Forbudte kjemikalier tillates ikke i laboratoriet.

Forpliktelser etter forskrift om utførelse av arbeid

§ 2-1.Krav om stoffkartotek Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.

§ 2-4.Adgang til stoffkartoteket Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle data- og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted

Utførelse: Stoffkartotek vedlikeholdes av HMS-ansvarlig. Stoff-kartotek med sikkerhetsdatablader gjøres tilgjengelig i egen perm i laboratoriet. HMS-ansvarlig er ansvarlig for overholdelse av forskriften.

§ 3-1.Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

Utførelse: Risikovurderinger utføres og godkjennes av HMS-ansvarlig.

§ 3-2.Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger.

Utførelse: HMS-ansvarlig vurderer behovet for målinger.

§ 3-7.Oppbevaring og håndtering av kjemikalier Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.

Utførelse: HMS-ansvarlig gir bestemmelser om oppbevaring og håndtering av kjemikalier.

§ 3-5.Informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon om: a) de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene b) den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne c) riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes d) nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet e) håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå f) stoffkartotek. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.

Utførelse: Informasjon samles inn av HMS-ansvarlig og/eller intern-revisor.

Forpliktelser etter arbeidsplassforskriften Kap 4-8

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1356

§ 4-1.Alarm- og varslingsutstyr På arbeidsplasser med brannfarlige, eksplosjonsfarlige eller helsefarlige kjemikalier skal det være tilstrekkelige varslings- og kommunikasjonssystemer for å kunne varsle arbeidstakerne og relevante rednings- og nødtjenester om ulykke, skade eller nødsituasjon.

Utførelse: Oppsynsansvarlige skal være utstyrt med mobiltelefon.

§ 4-3.Brannforebygging, eksplosjonsforebygging og brannslokkingsutstyr Arbeidsplassen skal innrettes slik at brann- og eksplosjonsfare forebygges. Brannslokkingsutstyr i tilstrekkelig omfang skal være lett tilgjengelig på arbeidsplasser under jord, i havneområder, der det utføres varmt arbeid og ved maskiner hvor det er fare for brann og eksplosjon.

Utførelse: Laboratoriet skal holdes ryddig med færrest mulig løse gjenstander for å redusere brannfaren. Brannslukningsutstyr skal være tilgjengelig i form av brannslukkingsapparat, brannteppe og håndholdt slukkespray.

§ 5-11.Varig skilting og merking Det skal være varig merking med sikkerhetsskilt der hvor arbeidstakerne kan bli utsatt for fare og der hvor det er innført forbud eller ufravikelige krav for å ivareta sikkerheten. Rømningsveier og utstyr for rømning, redning, førstehjelp og brannslokking skal være varig merket.

Utførelse: Brannslukningsutstyr og rømingsveier merkes.

§ 5-19.Biologiske faktorer Områder hvor det er risiko for biologisk betinget helsefare skal være merket med fareskilt.

Utførelse: BSL1 krever ikke skilting. Skilting benyttes ved BSL2.

§ 7-4.Hygieniske tiltak ved kontakt med farlige stoffer På arbeidssted der det håndteres helsefarlige stoffer med fare for søl og sprut, skal det være mulighet for spyling med rikelige mengder rent vann.

Det skal være øyespylingsmuligheter i umiddelbar nærhet av arbeidsstedet. Det skal være vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokaler hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier.

Utførelse: Vannslange monteres. Nøddusj monteres hvis mulig. Øyeskyllingsutstyr gjøres tilgjengelig.

§ 8-1.Arbeidsplasser med biologisk helserisiko Arbeidsplasser hvor det forekommer biologiske faktorer som kan innebære helserisiko for arbeidstakerne, skal være utformet på en slik måte at eksponeringen reduseres til et lavest mulig nivå, og slik at antall arbeidstakere som kan bli eksponert blir lavest mulig.

§ 8-2.Hygiene og rengjøring Egnede desinfeksjons-, vaske- og toalettmuligheter skal være tilgjengelig for arbeidstakere som utsettes for biologiske faktorer.

Utførelse: Aktuelt ved BSL2.

§ 8-4.Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter I laboratorier der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer, eller det håndteres forsøksdyr som med hensikt er blitt smittet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 eller 4, jf. vedlegg 2 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, eller som er eller mistenkes for å være bærere av slike faktorer, skal det for å begrense infeksjonsrisikoen være iverksatt følgende inneslutningstiltak: a) minst inneslutningsnivå 2 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2 b) minst inneslutningsnivå 3 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 c) minst inneslutningsnivå 4 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4. I laboratorier, hvor det uten at det er laboratoriets hensikt å arbeide med biologiske faktorer, likevel håndteres materiale som kan inneholde biologiske faktorer som kan forårsake sykdommer hos mennesker, skal inneslutningsnivået minst være nivå 2

Utførelse: BSL2 må benyttes ved arbeid med ukjente organismer.

Forpliktelser etter bioteknologiloven

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100

§ 1-2.Lovens virkeområde Loven gjelder humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi m.m. Loven gjelder ikke for forskning som ikke har diagnostiske eller behandlingsmessige konsekvenser for deltakeren eller hvor opplysninger om den enkelte ikke føres tilbake til vedkommende. Unntatt fra dette er bestemmelsene i kap. 3.

§ 5-1.Definisjon Med genetiske undersøkelser menes i denne loven alle typer analyser av menneskets arvestoff, både på nukleinsyre- og kromosomnivå, av genprodukter og deres funksjon, eller organundersøkelser, som har til hensikt å gi informasjon om menneskets arveegenskaper.

§ 5-2.Anvendelse av genetiske undersøkelser Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål.

Utførelse: Det tillates ikke genetiske undersøkelser av sykdomsrelaterte gener.

Forpliktelser etter genteknologiloven

§ 6.Sikkerhetstiltak ved innesluttet bruk Innesluttet bruk skal skje i laboratorier og anlegg som er godkjent etter annet ledd, og i samsvar med god mikrobiologisk praksis. Brukeren skal sørge for de nødvendige sikkerhetstiltak for å hindre helse- og miljømessige skadevirkninger, herunder tiltak for å begrense skadevirkninger ved utilsiktet utslipp av genmodifiserte organismer. Det skal føres protokoll over all innesluttet bruk av genmodifiserte organismer. Laboratorier og andre anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte organismer skal være godkjent av Kongen .

Utførelse: Laboratoriet skal tilfredstille krav til BSL2, og søknad godkjent før GMM kan brukes.

§ 7.Meldeplikt eller godkjenning Innesluttet bruk av genmodifiserte organismer skal meldes eller godkjennes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Det kan i forskriften gjøres unntak for nærmere bestemte former for undervisningsvirksomhet.

Utførelse: Godkjennelse av laboratoriet, sendt melding og mottatt tilbakemelding før GMM kan brukes.

§ 18.Rett til gransking Tilsynsmyndigheten har adgang til inspeksjon av ethvert sted der det foregår virksomhet som er omfattet av denne lov. Tilsynsmyndigheten kan kreve å få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven.

Utførelse: Ved bruk eller søknad om GMM skal tilsynsmyndigheten gis tilgang til laboratoriet ved forespørsel. Kopier av alle ønskede dokumenter skal gis uten unødig opphold.

§ 19.Opplysningsplikt Enhver som driver virksomhet som omfattes av denne lov, plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten og uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som er nødvendig for at tilsynsmyndigheten kan gjennomføre sine oppgaver etter loven. Opplysninger kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Tilsynsmyndigheten skal umiddelbart varsles dersom det oppstår uhell eller andre uforutsette forhold ved framstilling og bruk av genetisk modifiserte organismer.

Utførelse: Beredskapsplan skal spesifisere varsling av tilsynsmyndigheten ved uhell med GMM.

§ 21.Plikt til å avverge og begrense skade Når genmodifiserte organismer er kommet ut i miljøet i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper

Utførelse: Beredskapsplanen skal spesifisere tiltak ved utslipp.

Forpliktelser etter produktforskriften

§ 5-1.Omsetning og import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk Til privat bruk er det forbudt å importere kjemikalier merket med faresymbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig» i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier eller som i henhold til forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1. Forbudet mot privat import gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker. Den som vil omsette kjemikalier som nevnt i første ledd til privat bruk, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere vilkår for tillatelsen. Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse. Til privat bruk kan slike kjemikalier bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for kjemikaliene. En forutsetning er at kjemikaliene ikke kan erstattes med mindre farlige kjemikalier til den aktuelle bruken. Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Miljødirektoratet. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjøperens navn og adresse, kjemikaliets handelsnavn, kjemikaliets bruksformål og ønsket mengde. Rekvisisjonen skal samtidig omfatte en erklæring fra kjøperen om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, at kjemikaliet vil bli oppbevart forsvarlig, og at det ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen er gyldig i ett år. Den skal leveres selgeren samtidig med utleveringen av kjemikaliene, og selgeren skal oppbevare den i minst to år.

Utførelse: Regelverket for anskaffelse av giftige eller meget giftige stoffer følges hvis det blir aktuelt å ta i bruk slike stoffer. Stoffer klassifisert som giftige eller meget giftige kan ikke importeres av foreningen selv, og må kjøpes av godkjent forhandler.

Merknad: Det bør undersøkes om foreningens virksomhet kommer under bestemmelsen om privat bruk.

Aktuelle stoffer som rammes av forskriften:

• Kanamycin (CLP-klassifisering Repr 1A)
• Chloramphenicol (Carc1A, Carc1B, etc.)

Se også: Rundskriv om teknisk alkohol: http://www.toll.no/upload/aarsrundskriv/1/2012_Teknisk%20etanol.pdf

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Skjema/Rekvisisjon-av-meget-giftiggiftig-stoffprodukt-til-privat-bruk-bokmal/

Forpliktelser etter forskrift om særavgifter

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-11-1451

§ 3-3-4.Avgiftsfritak - teknisk etanol (1) Teknisk etanol med godkjent denaturering er fritatt for avgift. (2) Teknisk etanol uten godkjent denaturering og etanolholdige preparater, som leveres til brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd, er fritatt for avgift dersom mottaker er registrert for avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i § 3-3-10.

§ 3-3-7.Avgiftsfri levering av udenaturert teknisk etanol (1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1. (2) Levering uten avgift, kan skje til følgende brukere: a) brukere som benytter etanol som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon, b) vitenskapelige og statlige høyskoler og universiteter til slik bruk som tollregionen har godkjent. c) laboratorier, sykehus og blodbanker. (3) Brukere som nevnt i annet ledd må være registrert for bruk av avgiftsfri teknisk etanol etter bestemmelsene i § 3-3-10.

§ 3-3-8.Avgiftspliktig levering av udenaturert teknisk etanol (1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1. (2) Levering av udenaturert teknisk etanol, med avgift, kan skje til følgende brukere: a) leger, tannleger og veterinærer, b) kommune/fylke, c) undervisning i ungdomsskole og videregående skole, d) brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd og e) andre mottakere som er registrert for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift etter bestemmelsene i § 3-3-10 annet ledd.

§ 3-3-10.Registrering for bruk av teknisk etanol (1) Brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd kan etter søknad registreres for bruk av avgiftsfri udenaturert teknisk etanol. (2) Andre brukere enn de som er nevnt i § 3-3-8 annet ledd bokstav a til c, kan etter søknad registreres for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift. (3) Brukere av denaturert teknisk etanol og etanolholdige preparater trenger ikke særskilt registrering. (4) Søknad om registrering for bruk av udenaturert teknisk etanol rettes til vedkommende tollregion. Tollregionen kan sette vilkår for retten til registrering, herunder krav om kontrolltiltak. Registrering forutsetter at behov for bruk av udenaturert teknisk etanol dokumenteres.

Utførelse: Dersom foreningen regnes som et laboratorium, er det adgang til å kjøpe teknisk alkohol avgiftsfritt. Dersom foreningen ikke regnes som et laboratorium, må det søkes til toll-regionen for å kunne kjøpe teknisk alkohol, da med avgift.

Forpliktelser etter forskrift om tilvirkning og import av legemidler

Import av stoffer som regnes som legemidler vil ikke være tillatt for foreningen uten tillatelse fra Statens Legemiddelverk. Dersom stoffer som kan tenkes å regnes som legemidler (f.eks antibiotika) ønskes importert, må det undersøkes hvorvidt stoffet ved innførsel regnes som legemiddel av myndighetene.

Legemidler er definert i Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). (http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-12-04-132) §2:

§ 2.Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom. Kongen gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler. I forskriftene kan det fastsettes at visse stoffer, droger eller preparater alltid skal regnes som legemidler uansett om de også har annen anvendelse, og at visse stoffer, droger eller preparater som kommer inn under bestemmelsen i første ledd, likevel ikke skal regnes som legemidler. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en vare etter loven og forskriftene skal regnes som legemiddel. Kongen gir alminnelige forskrifter om innførsel og omsetning av legemidler, herunder om deklarasjon, om erklæringer eller attester som skal gis eller skaffes ved kjøp eller innførsel, og om forsiktighetsregler som skal iakttas ved utlevering.

Følgende relevante stoffer er klassifisert som legemidler i følge forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-12-27-1565) :

• Antibakterielle midler (antibiotika)
• Penicilliner (herunder ampicilin, se legemiddelhåndboken: http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/28225?expand=1)
• Kloramfenikol

Kanamycin er ikke på listen, men må antas å regnes under antibakterielle midler.

Utførelse: Før import av antibakterielle midler (antibiotika) må det søkes om tillatelse til Statens Legemiddelverk.

Søknadsskjema: http://www.legemiddelverket.no/Import_og_salg/Import-og-grossistvirksomhet/Ikke-medisinsk-bruk/Sider/default.aspx

Virkninger av lov om legemidler

§ 16.Med detaljomsetning menes salg av legemidler til allmennheten, herunder helseinstitusjoner eller andre brukere av legemidler. Detaljomsetning av legemidler må, med de unntak som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, bare forestås av apotek og medisinutsalg underlagt et apotek. Varer som regnes som legemidler etter denne lov, kan til teknisk, vitenskapelig og annet ikke-medisinsk bruk selges av tilvirkere og kjøpmenn i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Departementet kan i forskrift bestemme at visse reseptfrie legemidler skal kunne selges av kjøpmenn, samt gi nærmere bestemmelser for slikt salg. I forskriftene kan det fastsettes plikt til å betale årlig avgift for omsetning av legemidler etter denne bestemmelsen.

Nærmere regler er gitt i forskrift om salg av legemidler til ikke-medisinsk bruk: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1983-03-01-628

§ 2.Salg av legemidler til ikke-medisinsk bruk Rett til å selge legemidler til ikke-medisinsk bruk har Norsk Medisinaldepot, apotek og andre som har fått Statens legemiddelverks tillatelse. 0 Endret ved forskrift 27 des 2000 nr. 1577 (i kraft 1 jan 2001). § 3.Kjøp av legemidler til ikke-medisinsk bruk Rett til kjøp av legemidler til ikke-medisinsk bruk har a) de som har rett til å selge samme legemiddel, jf. § 2; b) bestyrer av offentlige og offentlig godkjente laboratorier, vitenskapelige institusjoner og undervisningsinstitusjoner. Ved kjøp av narkotika må Statens legemiddelverks tillatelse foreligge; c) leger, tannleger og veterinærer til laboratoriebruk og veterinærer til avliving av dyr; d) bedrifter, institusjoner eller personer over 18 år som har fått særskilt tillatelse fra Statens legemiddelverk. For ikke-reseptpliktige legemidler kreves ikke særskilt kjøpetillatelse.

§ 4.Legitimasjon, rekvisisjon m.v. Selger skal påse at kjøper har rett til å kjøpe legemidler til ikke-medisinsk bruk. Bud må være over 16 år og vise fullmakt. Er kjøperen ukjent for selger, skal kjøper vise legitimajson. Ved kjøp av reseptpliktige legemidler, herunder narkotika skal kjøpetillatelsen innleveres til selger. Kjøpere som ikke trenger særlig tillatelse fra Statens legemiddelverk skal i stedet levere skriftlig rekvisisjon undertegnet av den som har rett til kjøp. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om hva legemidlet skal brukes til. Rekvisisjon eller kjøpestillatelse skal oppbevares hos selger i 1 år. Gjelder dokumentet narkotika, skal det oppbevares hos selger i 3 år. Om narkotikaregnskap vises til § 15 i forskrifter om narkotika m.v. av 30. juni 1978.

§ 7.Oppbevaring. Bruk Legemidler til ikke-medisinsk bruk skal oppbevares forsvarlig, jfr. § 6 nr. 3 a). Narkotika og andre reseptpliktige legemidler skal oppbevares i låst skap e.l. Legemidler til ikke-medisinsk bruk skal oppbevares i den emballasje de er utlevert i fra selger. Legemidler til ikke-medisinsk bruk må bare brukes til det formål de er utlevert til og må ikke overlates til uvedkommende.

Utførelse: Ved kjøp av legemidler til ikke-medisinsk bruk (f.eks antibiotika) må det innhentes særskilt tillatelse fra Statens legemiddelverk. Legemidler skal oppbevares forsvarlig, i låst skap.

Utkast til beredskapsplan

Denne beredskapsplanen skal danne rammene for tiltak ved uønskede hendelser i tilknytning til laboratoriet. Planen skal været et verktøy for foreningens ledelse og personer med oppsyns-ansvar for laboratoriet. Da uønskede hendelser ofte skaper tidspress, høyt stressnivå og potensielt vanskelige arbeidsforhold er det viktig at alle som kan få bruk for planen gjør seg kjent med den på forhånd.

Beredskapsplanen skal være lett tilgjengelig i laboratoriet og fortrinnsvis gjøres tilgjengelig online.

Tiltak ved BRANN

• Ved tilløp til brann, iverksett slukking dersom mulig. Utsett deg ikke for fare.
• Dersom ilden ikke lar seg slukke umiddelbart, varsle brannvesen på telefon 110 (EN-EN-NULL).
• Forsikre deg om at lokalet blir tømt, og om at personer i nærheten blir varslet
• Ved evakuering, lukk dører og vinduer om mulig.
• Om mulig uten å utsette deg for fare, fjern brannfarlige væsker og materialer fra området som trues av brann.
• Fortsett slukking om det er forsvarlig. Ikke ta sjanser!
• Sørg for lett tilgang for brannvesenet og informer de når de ankommer

• VÆR OPPMERKSOM PÅ FARE FOR RØYKFORGIFTNING. INHALERING AV RØYK KAN VÆRE DØDELIG I LØPET AV KORT TID.

Romkort som opplyser om brannfarlige væsker og gasser med mengde skal være tilgjengelig for brannvesenet på utsiden av rommet.

Styret og HMS-ansvarlig varsles så snart situasjonen tillater det. Ved alle tilløp til brann bør brannvesenet kontaktes med tanke på evaluering av brannsikkerheten.

Tiltak ved kjemikaliesøl på person

• Ta av kontaminerte klær. Skyll med rikelig vann.
• Konsulter sikkerhetsdatablad for ytterligere tiltak.
• Ved kjemisk skade/etsing, se tiltak ved kjemisk skade (etsing).

Tiltak ved biologisk søl på person

• • Vurder kilden og hvilken risiko organismen(e) kan utgjøre. Ved tvil, kontakt HMS-ansvarlig.
  • Ta av de kontaminerte klærne og plasser de i en lukket pose. Rengjør klærne alene ved første anledning.
• HMS-ansvarlig vurderer oppfølging av tilsølte personer med tanke på utvikling av sykdom.

Tiltak ved annet biologisk søl

• • Vurder kilden og hvilken risiko organismen(e) kan utgjøre. Ved tvil, kontakt HMS-ansvarlig.
• Bruk absorberingsmidler (papir eller sand) for å samle opp flytende kulturer
• Desinfiser det tilsølte området og rengjør grundig
• Avhend oppsamlet materiale på forsvarlig vis

Tiltak ved lettere personskade

• Utfør førstehjelp. Førstehjelpsskrin skal være tilgjengelig.
• Om nødvendig, assister skadet person(er) med transport til legevakt/akutt-mottak. Tlf til taxi-selskap skal være tilgjengelig.
• Varsle HMS-ansvarlig
• Ved kontakt med smittefarlige kroppsvæsker (eks blod), kontakt lege for vurdering av tiltak.

Tiltak ved kjemisk skade (etsing)

• Skyll umiddelbart med store mengder vann. Vannet skal fortrinnsvis være kroppstemperert.
• Ved lett smerte eller annet tegn til skade, fortsett skylling i minst 15 minutter. Kontakt lege.
• Ved sterk smerte eller annet tegn til alvorlig skade, kontakt AMK umiddelbart på telefon 113 (EN-EN-TRE)

Tiltak ved øyesprut

• Begynn umiddelbart skylling med øyeskyllemiddel.
• Ved kontakt med syre,base eller annen etsende væske, transporter personen til lege snarest mulig. Fortsett skylling underveis! Hvis det er vanskelig å transportere personen, kontakt AMK på telefon 113 (EN-EN-TRE).

Husk: Basiske væsker er MER farlige for øynene enn syrer.

Tiltak ved alvorlig personskade

• Iverksett førstehjelp. Førstehjelpsskrin skal være tilgjengelig.
• Varsle akutt-medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) på 113 (EN-EN-TRE). Fortell:
  • HVEM du er
  • HVA som er skjedd
  • HVOR du er
  • Hvor MANGE som er skadd
• Dersom ulykken skyldes feil på utstyr eller har en uklar årsak skal politiet informeres (tlf 02800). Fortell hvem du er, hvor du er og hva som har skjedd. Dette gjøres så snart situasjonen tillater det.
• Ved kontakt med smittefarlige kroppsvæsker (eks blod), kontakt lege for vurdering av tiltak.

Tiltak ved innbrudd

• Styret varsles. Styret vurderer om forsikringsselskap kontaktes
• Om mulig, dokumenter skader/stedets tilstand fotografisk
• Undersøk om gjenstander/materialer som kan volde skade mangler
• Laboratoriet stenges inntil videre (gjenåpning avgjøres av styret).

Tiltak ved dødsfall

• Varsle AMK på tlf 113 (EN-EN-TRE) dersom det ikke er gjort
• Iverksett livreddende førstehjelp
• KUN lege kan erklære dødsfall. Avstå fra førstehjelp kun ved skader åpenbart uforenelige med liv eller tydelige tegn på at personen har vært død i lenger tid.
• Varsle politiet (tlf 02800) så snart situasjonen tillater det.
• Varsle HMS-ansvarlig og styret så snart situasjonen tillater det

Dersom flere personer er tilstede, bør det noteres hvem disse er før de forlater stedet. Styret og HMS-ansvarlig vurderer om kommunens kriseteam skal kontaktes. Styret vurderer ytterligere tiltak (debrief for involverte, minnesamling, etc.)

Laboratoriet stenges inntil videre.

Tiltak ved utslipp av GMM

• Utarbeides dersom bruk av GMM blir aktuelt

Tiltak ved akutt sykdom

• Ved behov varsles AMK på tlf. 113 (EN-EN-TRE). Dersom personen har vanskeligheter med å kommunisere eller har nedsatt bevissthet skal AMK i alle tilfeller varsles.
• Yt assistanse med å transportere personen til legevakt eller ambulanse
• Ved mistanke om forgiftning, kontakt giftinformasjonssentralen. Ikke gi mat eller drikke uten etter anvisning.
• HMS-ansvarlig varsles
• Dersom det er mistanke om at sykdommen skyldes en allmennfarlig faktor i laboratoriet skal laboratoriet stenges inntil videre

Tiltak ved sykdom med mistanke om sammenheng med laboratorievirksomheten

Sammendrag:

• Laboratoriet stenges umiddelbart
• Styret kontaktes. Varsling av alle laboratorie-ansvarlige,HMS-ansvarlig og internrevisor.
• Smittevernsoverlege kontaktes
• I samråd med smittevernsoverlege vurderes nødvendige tiltak og om andre brukere av laboratoriet bør tilbys undersøkelse
• Varsling

Tiltak ved oppdagelse av mikro-organismer i risikoklasse 2, 3 eller 4.

• Ved oppdagelse av mikro-organismer i klasse 2 i makroskopiske mengder (f.eks flytende kultur eller identifiserbare kolonier, dyrket eller "viltvoksende") skal laboratoriet rengjøres grundig og alt arbeidsutstyr og arbeidsoverflater desinfiseres. Før rengjøring og desinfisering starter skal det vurderes om personlig verneutstyr/bekledning bør benyttes.

• Ved oppdagelse av mikro-organismer i risikoklasse 3 eller 4 skal laboratoriet stenges umiddelbart og smittevernsoverlege umiddelbart. Personer tilstede bør oppfordres til å bli på stedet til offentlige myndigheter har vurdert faren og eventuelle tiltak ovenfor enkeltpersoner. Det skal tilstrebes å få oversikt over hvilke personer som har vært i laboratoriet i nær fortid (de siste to uker), og i samråd med offentlige myndigheter må det vurderes om disse skal kontaktes.

Tiltak ved tordenvær

Ved kraftig tordenvær skal ikke elektrisk utstyr brukes. Der det er mulig, koble fra apparater for å forhindre skade på utstyr eller personer ved overspenning.

Rutine ved mediehenvendelser

• Dersom det er mulig bør medie-henvendelser besvares av HMS-ansvarlig (ved ulykker/uønskade hendelser eller spørsmål om muligheten for dette), styreleder eller annen person utpekt av styret.

Utkast til opplæringsplan

Autoklav

• Hensikt og virkemåte
• Standard tid og temperatur (121 C, 1h)
• Fylling og etterfylling av vann. Bruk kun destillert vann.
• Fare ved åpning av varm autoklav. Skaldende damp.
• Bruk varmebeskyttende hansker og vernebriller ved åpning av autoklav. Hold så lang avstand med kroppen som mulig. Åpne autoklaven forsiktig. Trekk unna ved stor damputvikling. Åpne aldri autoklaven hurtig.
• Fare for eksplosjon av glassgjenstander. Flasker og kolber må ikke lukkes helt.
• Fare for overkoking. Flasker og kolbes må ikke være mer enn halvfulle.
• Bruk av aluminiumsfolie
• Bruk av autoklav-tape
• Sjekk om gjenstander tåler autoklavering før de autoklaveres
• Loggbok skal brukes hvis den finnes

Gel-elektroforese

• Strømretning, korrekt tilkobling av ledninger.
• Rekkefølge ved tilkobling til spenningskilde: Koble til ledninger. Skru på spenningskilde (om nødvendig). Still inn spenning. Skru på spenning. Rekkefølge ved frakobling. Skru av spenning. Skru av spenningskilden hvis ikke den er i fortsatt bruk. Koble fra ledningene. Gelkammer skal kun håndteres når ledningene er fysisk frakoblet. Gjelder også ved midlertidig stans i elektrofores.
• Fyllenivå
• Avhending av buffer.

Sentrifuger

• Balansering av rotor og plassering av rør
• Typer rør og rotor som kan brukes
• Bruk av rotordeksel
• Vent til sentrifugen når full hastighet før den forlates
• Handling av ubalansert rotor/ulyd: Stopp sentrifugen. Sjekk og korriger balanse på rotor.
• Ved sterke vibrasjoner: Stopp sentrifugen umiddelbart.
• Strømforsyning til sentrifuger skal kunne kuttes enkelt og raskt ved å dra ut støpsel eller ved hjelp av bryter.
• Etter bruk, sjekk at sentrifugen er ren. Om nødvendig, ta ut rotor og rengjør både rotor og rotorkammeret.
• Loggbok skal brukes om den finnes

Gassbrennere

• Brannfare. Fri luftsøyle over brenner.
• Arbeidsområde skal holdes ryddig
• Ha slukkespray lett tilgjengelig hvis mulig.
• Montering av brenner på gassbeholder
• Avhending av tomme gassbeholdere
• Fare for smelting ved bruk av hansker
• Fare for smelting av plastikk-utstyr

Mikrobølgeovn

• Fare for støtkoking/overraskende sprut
• Flasker og kolber må ikke lukkes! Fare for eksplosjon.

Utkast til laboratorieutviklingsplan

• Låne plass/arrangere aktiviteter hos andre aktører. PCR og lignende.
• Leie lokale. Makro- og molekylærbiologi. Ingen dyrking av mikro-organismer
• Mikro-biologi, BSL1. Kun kjente organismer.
• Mikro-biologi, BSL2. Kjente organismer og uidentifiserte organismer fra kilder med lav risiko.
• GMM. Søknad om godkjenning av laboratorium, samt melding før arbeid med GMM begynner.